Hopp til innhold

Suir

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Suir
Suir ved Holycross
LandIrlands flagg Irland
Lengde185 km
StartDevil's Bit Mountain i Tipperary
MunningKeltersjøen ved Waterford
Kart
Suir
52°08′20″N 6°57′37″V

Suir (irsk: An tSiúir eller Abhainn na Siúire)[1] er en elv p i Irland som sammen med to andre elver kalles for »De tre søstre»; de andre to er Barrow og Nore. Suir flyter ut i Atlanterhavet gjennom byen Waterford eter en distanse på 185 km.[2] Etymologien til elvens navn, Suir eller An tSiúir, er uklar.[3]

Elvens løp

[rediger | rediger kilde]
Woodstown Beach i Waterford, langs Suirs elvemunning

Elven Suir har sitt utspring i skråingene av fjellet Devil's Bit, like nord for Templemore i grevskapet Tipperary. Den renner så sørover gjennom Loughmore, Thurles, Holycross, Golden og Knockgraffon. Etter at elvene Aherlow og Tar har rent inn i den vender den mot øst ved Comeraghfjellene. Den markerer grensen mellom grevskapene Waterford og Kilkenny. Deretter renner den gjennom Cahir, Clonmel og Carrick-on-Suir før den når Waterford. Der møter den Barrow ved Cheekpoint og renner ut i en stor estuar hvor Waterfords havn ligger og som kan håndtere store skip på 2000 dødvekttonn.

Suir er kjent på irsk som Siúr, og det antas at den nåværende stavemåten på engelsk med u og i omvendt skyldes en feil. Edmund Spenser (1552–1599), forfatter av The Fairie Queene, i hans skrifter under elisabethansk tid mens han var hjemmehørende i grevskapet Cork, referert til «gentle Shure», sannsynligvis fonetisk korrekte for perioden.[4]

Tidlig på 2000-tallet ble det avdekket levninger av en meget stor bosetning av norrøne nordboere, eller vikinger, ved en bue i elven ved bredden av Woodstown, 9 km oppstrøms for Waterford. De arkeologiske undesøkelsen har utviklet forståelsen av de eldste fasene av vikingangrep i Irland og etableringen av nordboere i faste handelsbosetninger på Irland.[5][6]

Beskrivelse

[rediger | rediger kilde]

Oppsamlingsfeltet til Suir er 3 610 km2.[7] Dens langsiktige gjennomsnittlige strømningshastighet er 76,9 kubikkmeter per sekund (m3/s), omtrent dobbelt så mye som enten elven Barrow (37,4 m3/s) eller elven Nore (42,9 m3/s) før disse går sammen, men litt mindre enn Barrow-strømmen når den møter Suir 20 km nedstrøms (over 80 m3/s).[7]

Elven er populær blant sportsfiskere, den har rikelige reserver av ørret og laks. Gjennomsnittlig størrelse på ørreten varierer fra rundt 340 g til 900 g i forskjellige områder, avhengig av habitatet. Levetiden deres er relativt kort og få ørreter overstiger 4 år.[8] Mens Suir har rekorden for en laks tatt fra en irsk elv (vekt 26 kg, tatt på flue i 1874), som tilfellet er i mange andre atlantiske elver, har laksebestanden vært i tilbakegang de siste årene.[9]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «An tSiúir / River Suir», Placenames Database of Ireland
  2. ^ Suir Story, Tipperary Museum of Hidden History
  3. ^ «12 Name Meanings of Ireland’s Major Rivers», Brehon Academy 3. desember 2019
  4. ^ Joyce, J.W. (1866-1869): «On Spencer's Irish Rivers» (PDF), Proceedings of the Royal Irish Academy, 10, Royal Irish Academy; s. 1-13
  5. ^ «Woodstown a key site for understanding Vikings in 9th century Ireland», Irish Archaeology 8. april 2015
  6. ^ Roche, Barry (4. november 2014): Vikings settled near Waterford 50 years before city founded, Irish Times
  7. ^ a b South Eastern River Basin District Management System, Serbd.com s. 38. Arkivert fra originalen den 3. mars 2016
  8. ^ «River Suir», The Great Fishing Houses of Ireland 2016
  9. ^ Taverner, Eric; Moore, John (2006): The Angler's Weekend Book. Read Books. ISBN 978-1-4067-9791-6; s. 495

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]