Hopp til innhold

Hermod

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hermod
TrossystemNorrøn mytologi
ReligionssenterSkandinavia
Originalt navnHermòðr
ForeldreOdin og Frigg
SøskenBalder, Hod, Tor, Våle og Vidar
TeksterGylfaginning, Hákonarmál
For mannsnavnet, se Hermod (navn)
Hermod hos Hel, H. A. Guerber (1909)

Hermod er sønn av Odin og Frigg og bror til guden Balder[1]. Han er gudenes sendebud (det nordiske motstykket til den greske Hermes).

Hermods reise til Hel

[rediger | rediger kilde]

Han er kjent gjennom historien i den norrøne Eddadiktningen om at Odin sendte ham til Hel for å kjøpslå om Balders frigivelse (Hermods helferd)[2]. Hermod red på Odins hest Sleipne til dødsriket hvor Balder var, og kom tilbake med beskjeden om at Balder kunne få vende tilbake bare dersom alle - både levende og døde - ville gråte over ham. Men dersom en sier imot og ikke vil gråte så skal han bli værende i Hel. Æsene ba da alle gråte for Balder, men ei gygre (jotunkvinne) ved navn Takk nektet med disse ordene:

Turre tåror
Takk mun gråte
for Balders bålferd;
i liv eller daude
han lite meg gagna.
Halde Hel det ho hev.

Gygren Takk ble sagt å være Loke i forkledning. Som hevn ble guden Tor sendt for å fange Loke og straffe ham[3].

Hermod i annen diktning

[rediger | rediger kilde]

Hermod nevnes i Edda-diktet Hyndluljod[4] og i det gammelengelske diktet Beowulf[5]. Betydningen i Beowulf er uklar, men Hermod framstilles her som en egoistisk dansk konge[6], og det trekkes paralleller til Saxo Grammaticus' framstilling av Lotherus (sakserkongen Lothar)[7]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Rudolf Simek, Dictionary of Northern Mythology, 1993, s 143-144
  2. ^ Snorre Sturlasson, Den yngre Edda, Det norske samlaget, 1973, s 80-83
  3. ^ Ibid., s 83-85
  4. ^ Eddakvede, Det norske samlaget, 1974, vers 2, s 89
  5. ^ Den yngre Edda, Det norske samlaget, 1929, linje 901, s 47
  6. ^ Henrik Rytter, fotnote til Beowulf, s 147
  7. ^ Ibid., s 148