Hopp til innhold

Adam og Eva

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Adam og Eva var de første menneskene på jorda ifølge skapelsesmytene i de abrahamittiske religionene. Her er paret framstilt med Kunnskapens tre i Edens hage og slangen i Paradisprekestolen i Stavanger domkirke. Prekestolen er fra 1658 og laget av Anders Lauritzen Smith.

Adam og Eva er i de abrahamittiske religionene navnet på de første menneskene som Gud skapte.[1] Alle mennesker er dermed etterkommere av dem.

I Bibelen

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Adam

I Bibelen er Adam (hebraisk: אָדָם – ʾĀḏām; gresk: ἈδάμAdám) navnet på den første mann og det første menneske som Gud skapte. «Adam» er hebraisk for «menneske», et ordspilladamah («matjord», den mennesket ble lagd av, og som Gud senere straffer ham med å skulle utføre sitt slitsomme arbeid på).[2] Samtidig ble kvinne skapt: «Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, som mann og kvinne skapte han dem.»[3] Dette er Presteskriftets skapelsesmyte, dag for dag, med den typen systematisk oppramsing typisk for Presteskriftet.

Deretter begynner «Jahvistens» skapelsesmyte i 1. Mos. 2,4. Den er eldre og har en del til felles med andre orientalske skapelsesmyter, der mennesket skapes av jord og vann - leire - og deretter gis liv av guden.[4] «Jord» er et tema i 1. Mos 2,5[5] som i grunnteksten beskrives med varierende betegnelser: «Det fantes ikke en markens busk på jorden, og ennå hadde ingen plante spirt fram på marken. For Jahve hadde ikke latt det regne i landet, og det var ingen mennesker til å dyrke molden.»[6]

Her skapes ikke kvinnen samtidig. I Edens hage er bare Gud og Adam uten partner, og Gud tar dermed et ribbein fra Adam og skaper kvinnen med nok et ordspill: «Mann» er på hebraisk isj, og kvinnen kalles isjsja, bokstavelig «manninne»,[7] noe som forklarer Adams utsagn: «Hun skal kalles kvinne, for av mannen er hun tatt.»[8]

Først etter syndefallet gir Adam henne et navn, slik han har gitt alle andre skapninger navn: «Det som mennesket kalte hver levende skapning, det fikk den til navn[9] Hun får navnet Eva (hebraisk: חַוָּהḤawwâ; gresk: ΕὕαHeúa) «Mannen kalte kvinnen Eva, for hun ble mor til alle som lever.»[10] Gud ga også menneskeparet skinnklær. Navnet «Eva» forbindes med verbet ḥyw (= å leve), et vanlig semittisk adjektiv *ḥayy‑ (= levende, i live). På hebraisk ḥawwâ (= levende, liv)[11]) av ḥāyâ (= å leve), jfr Ea fra akkadisk Ea, gammelakkadisk *ḥayy‑ (= levende).[12]

Adam og Eva fikk først sønnene Kain og Abel. Etter at Kain drepte sin bror Abel, ble den tredje sønnen Set født, som erstatning for Abel. Om Adam heter det at han levde «enda 800 år og fikk sønner og døtre».[13] Set ble stamfar til Noah[14] og dermed angivelig til menneskeheten, siden resten omkom i syndfloden.

Dyrkelsen av jomfru Maria som vokste frem i middelalderen, skapte et ordspill der Evas navn ble lest baklengs som ave (= «vær hilset»). Slik synden angivelig kom inn i verden ved en kvinne, Eva, gjorde frelsen likeså, ved jomfru Maria. Skolastikerne hevdet til og med at Gud satte kvinner høyere enn menn, for Eva ble skapt i paradiset, mens Adam ble skapt før det fantes noe paradis.[15]

Adam (arabisk: آدَمʾĀdam) er den første profeten i islam og ifølge islam det første mennesket på jorden, skapt av Gud.[1] Ifølge hadith-tradisjonen het hans hustru حَوَّاء‎ (Ḥawwāʾ). De fikk to sønner sammen,[16] som omtales som Qabil og Habil i islamsk tradisjon.[17]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Store Norske Leksikon - Adam, besøkt 23. januar 2019.
  2. ^ Terje Stordalen: «Edenfortellingen», Det gamle testamentet, Samlaget, Oslo 2007, ISBN 978-82-521-6290-5 (s. 57)
  3. ^ 1. Mos 1,27, nettbibelen.no
  4. ^ 1. Mos 2,7, nettbibelen.no
  5. ^ 1. mos 2,5, nettbibelen.no
  6. ^ Terje Stordalen: «Edenfortellingen», Det gamle testamentet (s. 53)
  7. ^ Terje Stordalen: «Edenfortellingen», Det gamle testamentet (s. 58)
  8. ^ 1. Mos 2,23
  9. ^ 1. Mos 2,19, nettbibelen.no
  10. ^ 1. Mos 3,20, nettbibelen.no
  11. ^ Engelsk oversettelse[død lenke]
  12. ^ Eva - hyw, semittisk rot, American hereditary dictionary
  13. ^ 1. Mos 5,4, nettbibelen.no
  14. ^ 1. Mos, kap. 5, nettbibelen.no
  15. ^ Finn Jor: Bernhard av Clairvaux (s. 127), forlaget Land og kirke, Oslo 1953
  16. ^ IslamReligion.com - The story of Adam (Part 1 of 5): The first man, besøkt 23. januar 2019.
  17. ^ Rakuten - The Story of Qabil & Habil (Cain & Abel) Son of Adam In Islam Religion, besøkt 23. januar 2019.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Islams profeter i Koranen og deres forekomster i Bibelen
Adam Idris Nuh Hud Salih Ibrahim Lut Ismail Ishaq Yaqoub Yousuf Ayoub
آدم ادريس نوح هود صالح ابراهيم لوط اسماعيل اسحاق يعقوب يوسف أيوب
Adam Henok Noah Eber Sjelah Abraham Lot Ismael Isak Jakob Josef Job

Shoaib Musa Haroun Dul kifl Daoud Sulaiman Ilias Al-Yasa Younus Zakaria Yahya Isa Muhammed
شعيب موسى هارون ذو الكفل داود سليمان إلياس اليسع يونس زكريا يحيى عيسى محمد
Jetro Moses Aron Esekiel David Salomo Elia Elisja Jona Sakarja,
Johannes' far
Johannes Jesus