Hopp til innhold

2685 Masursky

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
2685 Masursky

Masursky sett ifrå romsonden Cassini
Oppdagelse
Oppdaget avEdward L.G. Bowell
Oppdaget3. mai 1981
Oppdaget fraAnderson Mesa Station
Overgangsnavn1950 VO, 1973 QF, 1975 XJ5, 1977 KU, 1981 JN
Oppkalt etterHarold Masursky[!]
Objekttypeasteroide
Gruppeasteroidebeltet
Baneegenskaper
Epoke 14. juli 2004 (JD 2453200,5)
Moderlegemesolen
Aphelium426,737 mill. km (2,853 AE)
Perihelium341,603 mill. km (2,283 AE)
Store halvakse384,170 mill. km (2,568 AE)
Eksentrisitet0,111
Omløpstid1503,127 d (4,12 år)
Gjennomsnittlig banefart18,53 km/s
Midlere anomali297,289°°
Inklinasjon12,132°
Lengden til oppstigende knute215,437°
Perihelargument289,057°
Fysiske egenskaper
Dimensjoner15–20 km
Masse0,5–1,1×1016
Middeltetthet~2,7 (estimat)[1] g/cm³
Gravitasjon ved ekvator0,006–0,007 m/s²
Unnslipningshastighet0,009–0,012 km/s
Rotasjonsperiodeukjend
SpektralklasseS
Absolutt størrelsesklasse (MV)12,2
Kilder
JPL-idlenke

← Forrige – Neste →
2684 Douglas[!] – 2686 Linda Susan[!]

2685 Masursky er en asteroide i hovedbeltet. Han ble oppdaget av Edward L. G. Bowell i 1981 og er oppkalt etter Harolds Masursky (1923–1990), en planetarisk geolog hos U.S. Geological Survey i Flaggstaff i Arizona som arbeidet på mange romutforskingsprosjekt.

Lite var kjent om Masursky før Cassini-sonden passerte han på veg til Jupiter og Saturn 23. januar 2000. Siden Cassini passerte asteroiden i en avstand på 1,6 millioner kilometer (omtrent fire ganger avstanden mellom jorden og månen) viste ikke bildene romsonden tok mer enn et lyspunkt uten spesielle trekk. Cassini kunne likevel avgjøre størrelsen (diameteren) til Masursky som er omtrent 15–20 km.

Banen til Masursky ligger innenfor asteroidefamilien Eunomia som består av S-type-asteroider. Cassini sine observasjoner skapte noe tvil rundt sammensetningen til asteroiden, men senere bakkebaserte spektroskopiundersøkelser bekrefter at han hadde et S-type-spektrum.[2]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ G. A. Krasinsky et al Hidden Mass in the Asteroid Belt, Icarus, Vol. 158, s. 98 (2002)
  2. ^ D. Lazzaro, T. Mothé-Diniz, J. M. Carvano, C. A. Angeli, A. S. Betzler, M. Florczak, A. Cellino, M. Di Martino, A. Doressoundiram, M. A. Barucci, E. Dotto, P. Bendjoya (1999). «The Eunomia Family: A Visible Spectroscopic Survey». Icarus. 142: 445. Arkivert fra originalen 28. mars 2020. Besøkt 24. desember 2011. 
Autoritetsdata