Oscar II

Konge av Sverige (1872–1907) og Norge (1872–1905)
(Omdirigert fra «Oskar II»)

Oscar II (fullstendig navn: Oscar Fredrik Bernadotte); født 21. januar 1829 i Stockholm, død 8. desember 1907 i Stockholm) var konge av Sverige (1872–1907), konge av Norge (1872–1905) og hertug av Östergötland. Han giftet seg i 1857 med Sophie av Nassau. Deres barn var Gustav V (1858), prins Oscar (1859), prins Carl (1861) og prins Eugen (1865). (Han selv og moderne skribenter har stavet kongenavnet Oscar, mens det svenske kongehuset benytter Oskar.[6])

Oscar II
Konge av Sverige og Norge
Oscar II i norsk generalsuniform med ordenen Den Norske Løve
Født21. januar 1829
Sveriges flagg Stockholm, Sverige
Død8. desember 1907 (78 år)
Sveriges flagg Stockholm, Sverige
BeskjeftigelseMonark Rediger på Wikidata
Utdannet vedUppsala universitet
EktefelleSofia av Nassau
FarOscar I
MorJosefine
Søsken
6 oppføringer
Eugénie Bernadotte
Prins Gustaf
Prins August
Karl IV
Hjalmar Högqvist (familierelasjon: halvbror på fars side)
Max Högqvist (familierelasjon: halvbror på fars side)
BarnKong Gustav V (1858–1950)
Prins Oscar (1859–1953)
Prins Carl (1861–1951)
Prins Eugen (1865–1947)
NasjonalitetSverige
GravlagtRiddarholmskyrkan[1][2]
Medlem avKungliga Vetenskapsakademien
Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien
Det russiske vitenskapsakademi
Det prøyssiske vitenskapsakademiet
Utmerkelser
16 oppføringer
Ridder av Det gyldne skinns orden
Andreasordenen
Æresdoktor ved Universitetet i Wien[3]
Serafimerordenen
Den Norske Løve
Hosebåndsordenen
Annunziataordenen
Ridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden
Sverdordenen
Vasaordenen
Nordstjerneordenen
St. Olavs Orden
Det gyldne skinns orden
Ridder storkors av den militære Wilhelmsordenen (1849)[4]
Æresdoktor Leiden universitet (1897)[5]
Dannebrogordenen
ValgspråkBroderfolkenes vel
Sveriges väl (fra 7. juni 1905)
Sveriges konge
18. september 18728. desember 1907
ForgjengerKarl XV
EtterfølgerGustav V
Norges konge
18. september 18727. juni 1905
ForgjengerKarl IV
EtterfølgerHaakon VII
Signatur
Oscar IIs signatur
Våpenskjold
Oscar IIs våpenskjold

Fra kroningen av Oscar II i Trondheim 18. juli 1873.
Oscar IIs monogram ved Skutsvika langs fylkesvei 40 mellom Kongsberg og Svene.

I 1873 ble Oscar II kronet som svensk konge i Storkyrkan i Stockholm, og deretter som norsk konge den 18. juli i Nidarosdomen av biskop Andreas Grimelund. Det sies om ham at han var den mest majestetiske av unionskongene. Som ny konge fikk han en vanskelig rolle å fylle. Han etterfulgte sin bror, som hadde oppnådd en umåtelig stor popularitet i begge land. Oscar IIs tid som monark omtales noen ganger som oskariansk.

Han hadde norske lærere og behersket norsk språk fullgodt. Oscar brukte norsk når han var i Norge eller snakket med nordmenn. Han var ikke særlig glad i den demokratiske utviklingen og ønsket å tilbakeføre makt til kongen. Oscar tok det personlig tungt at personalunionen ble oppløst og han ble avsatt som konge av Norge. Christian Michelsen foreslo, for å dempe spenningen, at Oscar kunne velge fra Bernadotte-familien til ny norsk konge.[7]

Politikk

rediger

Utenrikspolitikk var en av Oscar IIs store interesser. Han beundret Tyskland og spesielt Otto von Bismarck. Han arbeidet for et «germansk, skandinavisk og italiensk forbund».[trenger referanse] Storbritannia var tenkt å kunne slutte seg til dette forbundet. Kjernen i utenrikspolitikken var faren fra øst. Flere og flere svensker beundret Tyskland. Den tyskvennlige kongen ble derfor påvirket i denne retning, og dessuten var dronning Sofia tyskfødt, fra Hessen-Nassau, så kongefamilien sto mange tyske fyrstehus nær.

Oscar IIs største nederlag som konge var unionsoppløsningen i 1905. Norge hadde i 1814 inngått en personalunion med Sverige; landene hadde felles konge og utenrikstjeneste, men for øvrig egne institusjoner. Selv om de to statene formelt var likestilt, var Norge tvunget inn i unionen som dens underlegne part. Mange svensker oppfattet Norge som erobret land og erstatning for tapet av Finland i 1809. De ulike oppfatningene av unionen førte til mange konflikter, særlig i Karl III Johans regjeringstid og under Oscar II. Tiårene omkring 1850 var unionens beste tid. Skandinavismen sto sterkt, og Oscar I hadde imøtekommet mange norske krav i viktige symbolsaker, blant annet med innføringen av unionsflagg og unionsvåpen som markerte likestilling mellom kongerikene.

I 1880-årene ble motsetningene skjerpet da venstresiden[trenger referanse] i norsk politikk søkte å begrense kongemakten til fordel for den lovgivende makt. Innføringen av parlamentarisme i 1884 ble et nederlag for kongen. Flere og flere norske politikere ønsket unionen oppløst hvis det ikke skulle lykkes å oppnå full likestilling innenfor den. Utenriksstyret under rent svensk kontroll var det største norske ankepunktet. Som et første skritt ble det arbeidet for egne norske konsuler i utlandet.

Unionsoppløsning

rediger

Mens den norske motstanden mot unionen vokste, ble også unionsflagget mindre populært, og det ble en merkesak for Venstre å fjerne unionsmerket i flagget. I 1898 vedtok Stortinget for tredje gang loven om det «rene flagg». Kongen hadde vegret seg for å sanksjonere loven, men måtte bøye seg for Grunnlovens bestemmelse om utsettende veto. Det rene handelsflagget ble heist i 1899, mens orlogsflagget, som etter Grunnloven skulle være et unionsflagg, beholdt unionsmerket frem til 1905.

I 1895 måtte Stortinget under militære trusler fra Sverige gjøre retrett i konsulatsaken. Nye forhandlinger om konsulatsaken førte partene nærmere hverandre, og i 1903 ble det oppnådd enighet om å utarbeide likelydende lover om konsulatvesen for begge land.

Men forhandlingene brøt sammen da den svenske statsminister Boström presenterte «lydrikepunktene» i november 1904; seks betingelser som fra norsk side var uantakelige og provoserende. I februar 1905 ble forhandlingslinjen definitivt oppgitt i felles statsråd, statsminister Hagerups samlingsregjering måtte gå av, og Michelsen dannet en ny regjering med ensidig norsk aksjon i konsulatsaken som en eneste programpost. Den 27. mai nektet kong Oscar II å sanksjonere Stortingets enstemmige vedtak om eget norsk konsulatvesen, regjeringen nektet å kontrasignere beslutningen, og kongen nektet å godta statsrådenes avskjedssøknader, siden han da ikke var i stand til å danne ny regjering mot en samlet norsk opinion. Dette ga Stortinget og regjeringen påskuddet til beslutningen den 7. juni om å overdra kongens myndighet til regjeringen. Vedtaket sluttet slik, med unionsoppløsningen innarbeidet i en bisetning:

«Da Statsraadets samtlige Medlemmer har nedlagt sine Embeter, da Hans Majestæt Kongen har erklært sig ude af Stand til at skaffe Landet en ny Regjering, og da den konstitutionelle Kongemagt saaledes er traadt ud af Virksomhed, bemyndiger Stortinget Medlemmerne af det idag aftraadte Statsraad til indtil videre som Den norske Regjering at udøve den kongen tillagte Myndighed i Overensstemmelse med Norges Riges Grundlov og gjældende Love – med de Ændringer, som nødvendiggjøres derved, at Foreningen med Sverige under én Konge er opløst som Følge af, at Kongen har ophørt at fungere som norsk Konge.» [8]

Oscar II skrev siden i sine memoarer at unionsoppløsningen «har gifvit mitt hjärta ett djupt, ja, oläkligt sår». Han ble kort tid etter dette svakere, og den 8. desember 1907 døde han, 78 år gammel.

Rikt dødsbo

rediger

Bofortegnelsen etter avdøde kong Oscar II viser midler på, i runde tall, 10 500 000 svenske kroner. Av denne summen arvet enkedronningen halvparten. Den andre halvparten ble delt mellom kong Gustav og hans brødre.

Stamtavle

rediger
Oscar II – stamtavle i tre generasjoner
Oscar II Far:
Oscar I
Farfar:
Karl III Johan
Farfars far:
Henri Bernadotte
Farfars mor:
Jeanne St. Jean
Farmor:
Desideria
Farmors far:
François Clary
Farmors mor:
Françoise Rose Somis
Mor:
Josefine av Leuchtenberg
Morfar:
Eugène de Beauharnais
Morfars far:
Alexandre de Beauharnais
Morfars mor:
Josephine de Beauharnais
Mormor:
Augusta av Bayern
Mormors far:
Maximilian I av Bayern
Mormors mor:
Auguste Wilhelmine Maria av Hessen-Darmstadt

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ «Bernadotteska gravkoret», besøkt 3. mars 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Riddarholmskyrkan - inventories and graves, side(r) 460, besøkt 21. februar 2019, «Kista för Oskar II, d. 1907.»[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ geschichte.univie.ac.at[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.defensie.nl[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.universiteitleiden.nl[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Från Gustaf till Gustav, Språk 2011». Arkivert fra originalen 11. januar 2015. Besøkt 9. september 2012. 
  7. ^ NRK (24. august 2005). «Oscar 2». NRK. Besøkt 23. februar 2024. 
  8. ^ Nielsen:336

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger
  Forgjenger:
Karl IV/XV
Konge av Sverige
18721907
Etterfølger:
Gustav V
  Forgjenger:
Karl IV/XV
Konge av Norge
18721905
Etterfølger:
Haakon VII